søndag 2. november 2008

MIRAKEL ELLER TEATER?



Av Nils-Petter Enstad

BOKANMELDELSE

Tor Edvin Dahl fikk sitt gjennombrudd som forfatter med romanen "Guds tjener" fra 1973. Jeg husker at jeg som en 20 år gammel nylig ordinert frelsesoffiser leste den på én natt – så sterkt inntrykk gjorde den på meg, og så fascinert var jeg av fortellingen som var basert på forfatterens oppvekst i pinsebevegelsen. Senere har Dahl skrevet flere romaner åpenbart er inspirert av den samme bakgrunnen. Den foreløpig siste er "Basunen", som langt på vei er fortellingen om meierprodusenten Synnøve Finden, som forfatterens bestemor var med og grunnla. I romanen var meieriet gjort om til et plateselskap.

Hver gang har jeg lagt boka vekk med en ørliten skuffelse: Den kommer ikke opp mot "Guds tjener". Det gjør heller ikke årets roman. "Miraklenes år" er fortellingen om den unge pinsevennen Arild Olsen, som blir enkemann etter bare ni måneders ekteskap. En dag ber forstanderen i menigheten Karmel, far til hans nylig avdøde kone, ham om å ta åpningen i et møte i menigheten. Arild sier ja, og det blir startskuddet til en brå karriere som predikant i pinsebevegelsen. Den unge predikanten treffer åpenbart noe og noen – ryktet om han flyr over hele landet, han blir avisstoff og fjernsynsstoff, han blir berømt og beryktet, men folk strømmer til møtene hans.
Handlingen er lagt til begynnelsen av 1970-tallet, altså omtrent der hvor handlingen i "Guds tjener" slutter. Det er mange intertekstuelle referanser både til "Guds tjener" og "Basunen" i denne romanen – så som fortellingen om sangerinnen Julie Harding, som en gang var en skattet sanger i pinsebevegelsen, men som valgte en "verdslig" karriere, for å nevne én. Det er også, for den som kjenner litt til pinsebevegelsens historie, lett å få assosiasjoner til faktiske, historiske personer i flere av skildringene.
Uten at det sies eksplisitt i teksten, virker det som det særlig er kvinnene Arild Olsen appellerer til både som mann og forkynner. Den unge alenemoren Linda er nok mest opptatt av mannen. Hun gjør flere svært direkte seksuelle framstøt mot ham, men uten å lykkes. Det er ikke fordi han er uten sans for de erotiske gleder. I så vel forholdet til som ekteskapet med Liv hadde erotikken svært stor plass, og forfatteren bruker i perioder unødvendig mye plass på akkurat dette.
Som predikant er Arild Olsen en suksess. Han samler folk, det "skjer" ting i møtene hans. Men hele tiden værer han på en tvil og en uro. Det er ikke en tvil på Gud, men på seg selv. Han spør seg selv om han er "ekte". Linda påstår han bruker knep for å fenge forsamlingen. Selv avviser han dette, men vet samtidig med seg selv når han kommer til det og de punktene i taler der det tar av.
Dilemmaet om talerstolen er en scene eller et alter, er ikke han den første som sliter med. Jeg vil tro de fleste forkynnere har måttet forholde seg til den utfordringen. Og la det være sagt: Iscenesettelse er ikke det samme som falskhet. Selv apostelen Paulus er innom slike tanker i sine brev. For Arild Olsen ender det med at han – etter et tragisk dødsfall han verken kunne ta ansvar for eller forhindre – slutter som predikant. Da har det gått omkring ett år siden han åpnet møtet i Karmel på sin svigerfars anmodning.
Tittelen "Miraklenes år" nesten roper etter en forklaring, for ikke å si fortolkning. Hva består miraklene eventuelt i? Noen helbredelser som faktisk skjedde? Arild Olsens korte, lysende karriere som forkynner? En på alle måter kometaktig karriere, også ved det at den slukner brått, ja, kanskje tilmed etterlater et krater?
"Miraklenes år" er en roman for spørsmål, men ikke for svar. Den er en roman om det evige dilemma om hvordan man skal forholde seg til prekestolen, enten den fungerer som scene eller alter.

Tor Edvin Dahl
MIRAKLENES ÅR
Roman
CappelenDamm

Ingen kommentarer: