torsdag 22. oktober 2009

SIGURD EVENSMO – MOTSTRØMS OG RADIKAL


Av Nils-Petter Enstad
BOKOMTALE


I dag huskes Sigurd Evensmo for to, til nød tre ting: Det ene er at han var redaktør for avisa ”Orientering”, som ble en venstreradikal opposisjonell røst innad i Arbeiderpartiet på 1950-tallet. Det andre er romantriologien ”Grenseland”, ”Flaggermusene” og ”Hjemover”, og det tredje er gjennombruddsromanen ”Englandsfarere” fra 1945, og som nesten omgående ble oppfattet som en klassiker i litteraturen om andre verdenskrig.


I høst er det kommet en tykk biografi om ham; å kalle den ”en murstein” blir både klisjéfylt og feil, det er snarere snakk om en lecablokk.
Boka er skrevet av Stian Bromark og Halvor Finess Tretvoll, og har fått tittelen ”Sigurd Evensmo – Alene blant de mange”.
Det er en god tittel, for den sier noe om det som kanskje var Evensmos private - og til dels politiske - tragedie: At han alltid var flinkere til å skaffe seg fiender enn venner, og at han kanskje ikke alltid hadde så lett for å holde på de vennene han hadde fått.

Sosialist
Sigurd Evensmo var sosialist og radikaler hele sitt liv.
Han ble tidlig engasjert i arbeiderbevegelsen, både politisk og yrkesmessig.
Så lenge han hadde fast jobb, var det innen A-pressen.
Han var engasjert i motstandsarbeidet under krigen, og ble, sammen med en rekke andre, arrestert i det de skulle flykte til England.
Alle de andre ble senere skutt av tyskerne, med unntak av Evensmo.
Biografene bruker dette som en nøkkel til å forklare blant annet det rusproblemet Sigurd Evensmo hadde gjennom mange år, både i form av piller og alkohol.
Han bar på en skyldfølelse: Hvorfor hadde han fått leve når alle de andre måtte dø?

Forfatter
Erfaringen gjorde også Sigurd Evensmo til en kjent forfatter: Romanen ”Englandsfarere” kom ut allerede høsten 1945, og ble en stor salgssuksess. Året etter ble den også filmet.
Salgssuksessen gjorde at familien Evensmo fikk en forholdsvis romslig økonomi, og bygde seg hus på Nordstrand i Oslo.
I de påfølgende årene kom den såkalte ”Grenseland”-triologien ut, som med større og mindre rett betraktes som forholdsvis selvbiografiske nøkkelromaner. Samtidig arbeidet Evensmo som kulturredaktør i Arbeiderbladet.

Brudd
Men i 1949 sa han opp i Arbeiderbladet og meldte seg ut av Arbeiderpartiet.
Det skjedde i protest mot at Norge gikk inn i NATO, men også i protest mot det han oppfattet som en generell høyredreining i regjeringens politikk.
I 1953 ble han trukket med i arbeidet med å starte avisa ”Orientering”, som fram til 1961 var en venstreradikal opposisjonell røst innad i Arbeiderpartiet.
Etter at flere sentrale medlemmer i ”Orienteringskretsen” ble ekskludert fra Arbeiderpartiet, ble avisa et talerør for Sosialistisk Folkeparti, som ble stiftet samme vår.
Ved stortingsvalget samme høst fikk partiet - i dagligtale "SF" - inn to mandater, og kom i vippeposisjon.

"Kjent", men ikke "stor"
En biografi om Sigurd Evensmo må nødvendigvis også bli en bok om Norges politiske historie på 1950- og 60-tallet.
Ikke minst fordi dette bidrar til å forklare hvorfor Evensmo aldri ble den størrelsen i norsk litteraturhistorie som braksuksessen med ”Englandsfarere” ga bud om.
Av de 20 bøkene han skrev, var åtte romaner og én novellesamling.
Resten var sakprosa, blant annet to memoarbøker og en forlagshistorie.
Av de skjønnlitterære verkene er ”Grenseland-triologien” den som lever videre, ikke minst takket være den dramatisering NRK Fjernsynsteateret laget på slutten av 1970-tallet.
Derfor er det riktig å si at Sigurd Evensmo var en kjent forfatter, men han var ikke nødvendigvis noen "stor" forfatter.

Private forhold
I det offentlige rom har det vært fokusert en del på det boka forteller om forholdet mellom Sigurd Evensmo og den senere lagtingspresident Torild Skard, og på en mer eller mindre begrunnet mistanke Evensmo hadde om at det også var/hadde vært et forhold mellom Skard og Finn Gustavsen.
Ikke minst Torild Skard selv har reagert på dette, og på måten denne delen av boka ble presentert på i Dagbladet, med ordet ”Trekantdrama” i tittelen.

Utfordring
Boka om Sigurd Evensmo er en lesemessig utfordring, både i kraft av sitt format og sin detaljrikdom.
Antakelig hadde boka stått seg på en litt strammere redigering.
Irriterende er det også at ikke ett eneste av de mange bildene er forsynt med bildetekster. Disse er i stedet samlet bak i boka, sammen med noteapparatet.
Som oppsummering må det likevel slås fast: Den som er interessert i norsk politisk historie, så vel som litteraturhistorie og kulturhistorie, bør koste på seg å bruke de timene det tar å komme gjennom denne boka.

Stian Bromark & Halvor Finess Tretvoll
SIGURD EVENSMO – ALENE BLANT DE MANGE
En biografi
Cappelen Damm