Massemorder eller offer for justismord?

Av Nils-Petter Enstad
Bokomtale

«Skal han også renvaskes nå?» Kommentaren falt fra en som så hvilken bok jeg holdt på å lese: «Den usannsynlige seriemorderen» av Simen Sætre. Boka tar for seg fortellingen om Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser.

«Nesset-saken» sprakk i media i februar 1981. Jeg var den gang ansatt ved Krigsropets redaksjon i Oslo. Da saken ble kjent, var jeg, sammen med et stort antall kolleger, på et kurs for frelsesoffiserer på Jeløy kurssenter. Flere av kursdeltakerne kjente Nesset fra hans engasjement i Frelsesarmeens menighet i Orkanger, og enda flere visste hvem han var – slik er det gjerne i bevegelser av denne typen. «Lamslått» er vel en dekkende betegnelse for reaksjonen blant kursdeltakerne.

Stipend
Simen Sætre har hatt et treårig arbeidsstipend fra Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening for å arbeide med denne boka.
Han har brukt tida godt. Han har fått tilgang til alle avhørene som ble gjennomført av Nesset; mange av dem svært langvarige og både mentalt og fysisk temmelig utmattende.
Han har også lest pressedekningen av saken;mye av det han referer bør få den redaksjonelle ledelsen i aviser som Dagbladet og VG både til å ta selvkritikk og beklage dypt både manglende profesjonalitet og grov løgnaktighet.
Både pressedekningen og etterforskningen bar sterkt preg av tunnelsyn både hos journalister, politi og i domstolen.

Rettssaken
Da saken kom for retten hadde Nesset fått ny forsvarer: Alf Nordhus.
Ved åpningen av saken erklærte Nesset seg «ikke skyldig» i samtlige av tiltalepunktene.
Sætre påviser da også at flere av de tilståelsene Nesset hadde kommet med i avhør, rett og slett var i strid med de faktiske forhold.
Dette med «falske tilståelser» er da også et ikke uvanlig fenomen i denne typen saker. Ofte henger det sammen med måten avhørene ble gjennomført på;måter som ikke lenger er i bruk nettopp fordi de ga slike resultater. Saken med svenske Thomas Quick er kanskje det mest kjente eksemplet på hvor galt av sted denne avhørsteknikken kan bære.

Justismord?
Var Arnfinn Nesset offer for et justismord?
Simen Sætre svarer ikke på det. Det gjør heller ikke boka hans og selvfølgelig heller ikke denne anmelder.
De fleste av oss har vel i utgangspunktet hatt den tillit til rettssystemet at vi helst vil tro det er flere skyldige som ikke blir dømt, enn uskyldige som blir det.
Den historiske empiri gir liten grunn til slik tillit. Stikkord som «Baneheia», «Liland-saken», «Rødseth-saken» og «Birgitte Tengs» bekrefter dette.

Dommeren
I denne sammenheng er han som var dommer i Nesset-saken interessant: Lagmann Karl Solberg (1921 – 2002).
Han var på mange måter en dommer-legende i det norske rettsvesenet.
Han reagerte med raseri da en forsvarer sa om en domfellelse at her ble det begått et justismord (den såkalte Fritz Moen-saken). Han var også dommer i den såkalte Atle Haga-saken, der en far ble dømt for incest etter å ha blitt beskyldt for dette av sin ektefelle i forbindelse med en turbulent skilsmissesak. Den dømte tok senere sitt eget liv, og dommen ble ikke opphevet før flere år senere, etter at barna som angivelig skulle ha blitt misbrukt sto fram og erklærte at morens beskyldninger ikke hadde rot i virkeligheten.
I intervjuer ga Solberg uttrykk for at han var mer bekymret for at skyldige kunne ha blitt frifunnet i saker, enn for at uskyldige skulle bli dømt.
Slike holdninger fra dommerstanden bidrar ikke akkurat til å øke tilliten til rettssystemet.

Nesset i dag
Arnfinn Nesset ble løslatt i 2004 etter endt soning. Han har tatt et annet navn og bor «et sted i Norge». Han er blitt 88 år gammel og bor på et sykehjem. Han holder fast ved at han var uskyldig i de mange dødsfallene ved sykehjemmet han var bestyrer for.
Simen Sætre konkluderer ikke like bastant, men mener det er hevet over tvil at Nesset ikke kunne ha drept så mange som han ble dømt for, og i intervjuer om boka har han sagt at han er overrasket over hvor tynn saken var.
Prinsippet om å la tvilen komme tiltalte til gode ble sett helt bort fra.
Og på dommersetet satt altså en lagmann som var mer bekymret for at skyldige kunne bli frikjent enn for at uskyldige kunne bli dømt.
I lokalsamfunnet i Orkdal er Nesset-saken fremdeles et traume.
Kanskje bør den være det i norsk rettshistorie også?

Simen Sætre
DEN USANNSYNLIGE SERIEMORDEREN
Arnfinn Nesset og hans 31 tilståelser
CappelenDamm
395 sider