Kvinnelige krigsforbrytere

Av Nils-Petter Enstad
Bokomtale

Det er i løpet av de mer enn 80 år som er gått siden andre verdenskrig sluttet skrevet en lang rekke bøker både om krigshelter og krigsforbrytere. Stort sett handler disse bøkene om menn. Bøkene om kvinnelige krigshelter er få, og de om kvinnelige krigsforbrytere enda færre. Men denne våren er det kommet en slik bok.

Boka heter «Kvinnekamp for Quisling», med undertittelen «Den nazistiske kvinnebevegelsen». Boka er skrevet av historikeren Bodil Stenseth, som i sitt omfattende forfatterskap også har skrevet flere bøker om krigen. En av dem er biografien om sangeren Cally Monrad, som kom i 1990. Hun ble utnevnt til sjef for Nasjonalteateret av Quisling-regimet, og den første rektor for det som senere ble Teaterhøyskolen.
I 2017 ga pressemannen Bjørn Steinar Meyer ut en bok om Olga Bjoner, trolig den mest synlige av de de kvinnelige, norske krigsforbryterne. Boka heter «Førerkvinnen» og ble grundig omtalt i Dagen 15. november 2017 av denne anmelder.

«Kvinnebevegelse»
På papiret var nazipartiet NS langt foran andre partier når det gjaldt likestilling mellom kjønnene. Partiet hadde alt i 1934 programfestet å kjempe for «politisk, rettslig og yrkesmessig likestilling mellom menn og kvinner». På blokka sto også opprettelsen av det eget «husyrke-departement»; kanskje en forløper til det som ble opprettet i 1956 som Familie- og forbrukerdepartementet, med en konsultativ statsråd som sjef.
Det store flertall av gifte, norske kvinner var på denne tiden husmødre. Når det gjaldt yrkesaktive, var disse i stor grad hushjelper eller sekretærer.
Den første kvinnen man møter i Bodil Stenseths bok er juristen og småbarnsmoren Solveig Stang.
Gjennom sitt medlemskap i NS ble hun utnevnt til dommer i Oslo byrett; den første kvinne som fikk en dommerstilling i Norge.
Hennes embetsutøvelse var upåklagelig, situasjonen tatt i betraktning, og hun ble dømt forholdsvis mildt i rettsoppgjøret etter krigen.

«Gruppeportrett»
Forfatteren selv beskriver sin bok som «et gruppeportrett» med ni kvinner som alle hadde mer eller mindre sentrale roller i det nazistiske kvinne-nettverket. Olga Bjoner var nok den mest sentrale her.
En som verken ble dømt eller på annen måte ble straffet i forbindelse med rettsoppgjøret, var Maria Quisling, «Førerens» ektefelle. Hun hadde imidlertid ingen politisk rolle, var knapt nok en prydgjenstand ved mannens side ved spesielle anledninger.
Da var Marie Lunde, kona til kulturminister Gudbrand Lunde, mer å betrakte som en «førstedame», ideologisk bevisst og overbevist nazist som hun var. Ekteparet Lunde omkom imidlertid i en bilulykke i 1942.

Kvinnene i NS
Partiet Nasjonal Samling hadde på det meste om lag 40 tusen medlemmer. I underkant av halvparten av disse var kvinner.
Da krigen begynte å gå dårlig var det en del som meldte seg ut, men det var først og fremst menn. De kvinnelige medlemmene meldte seg ut i langt mindre grad.
Da rettsoppgjøret startet, ble det åpnet etterforskning mot drøyt 90 tusen personer, og 46 tusen av disse ble dømt. Blant de som ble dømt, var det om lag 15 tusen kvinner. Noen fikk fengselsstraffer av varierende lengde, andre fikk bøtestraffer.
Svært mange av de kvinnene som ble dømt var såkalte «tyskertøser» som hadde gjort seg skyldige i det noen kalte «horisontalt landssvik».
Kvinnene som omtales i denne boka tilhørte kanskje «første divisjon» blant de kvinnelige krigsforbryterne her i landet.
Boka gir mange interessante glimt inn i det indre livet i den nazistiske kvinnebevegelsen med dens sidegrener.
Det var både intriger og politiske og ideologiske spenninger i bevegelsen. Alt i alt har Bodil Stenseth gitt oss en interessant innsikt i en del av den politiske historien i Norge der det fremdeles er mye som ikke er fortalt eller forsket i.

Bodil Stenseth:
KVINNEKAMP FOR QUISLING
Den nazistiske kvinnebevegelsen
Dreyer
229 sider

Publisert på Dagens nettside 9. april 2026