Av Nils-Petter Enstad
Orgeleleven Kamilla er på vei til Bryn kirke i Bærum for å bli undervist av menighetens organist Rasmus Bech. Idet hun låser seg inn i kirken, hører hun Rasmus spille en melankolsk melodi hun aldri har hørt før. Så blir det taust før en skjærende dissonans overtar. Når Kamilla kommer opp på orgelgalleriet ligger Rasmus med knust bakhode over tangentene. Han er blitt slått i hjel inne i kirken.
Det er opptakten til journalisten Kurt Hanssens debutbok, kriminalromanen ”Forglemmegei”. Til en debut å være, er den både velskrevet, spennende og med en god intrige. Kriminalsjangerens faste lover er ivaretatt, noen blindspor, noen skråsikre politiledere med fokus på karriere som kaster seg over første og enkleste ”løsning”, og som selvsagt er feil. De som løser saken er Brede Monsen og Rikke Lindstad, to etterforskere som – stadig i prakt med sjangerens klisjékrav – sliter med privatlivet sitt.
Nå er det ikke uventet at forfatteren kjenner krimlitteraturens lover og klisjeer; han har i mange år anmeldt kriminalromaner i Dagbladet. Om den ”fagkunnskapen” det gir å ha lest mye krim over mange år er en fordel eller en belastning vet vi mer om når – eller hvis – han skriver flere kriminalromaner. Det bør han prøve på, blant annet for å få slipt av noen av de mer tekniske svakhetene ved debutromanen. Ikke minst går det på framdriften. Det går i perioder forholdsvis tregt i fortellingen, og det brukes mer plass enn det er behov for både på Brede Monsens ikke altfor originale midtlivskrise og Rikke Lindstads brudd med en samboer som flytter hjem til mamma fordi Rikke ikke vil ha barn ennå.
Det er risikosport for en forfatter å legge en kriminalroman til et kirkelig miljø. Slike miljøer har sine egne koder som man bør kjenne dersom fortellingen skal bli troverdig. Det synes jeg Kurt Hanssen klarer. Når etterforskningen i første omgang kjører seg fast, og med tragisk resultat, er det fordi etterforskningsledelsen er alt for fiksert på at morderen må befinne seg i det samme miljøet. Men løsningen ligger et helt annet sted med røtter til en annen tragedie mange år tidligere, til spillegalskap og til tyveri av åndsverk.
”Forglemmegei” har de kvalitetene en kriminalroman uten andre pretensjoner enn det å være underholdende og spennende lesning bør ha, og som sådan anbefaler jeg den gjerne.
Kurt Hanssen
FORGLEMMEGEI
Kriminalroman
Gyldendal Norsk Forlag
