Bokomtale
«Jødeproblemet» ble oppfattet som et selvforklarende ord i en del av retorikken i så vel mediene som i den politiske debatt i Norge på 1930-tallet. I boka «Mørke år» graver journalisten og forfatteren Bjørn Westlie dypt i dette – man må vel kunne kalle det «grumset»?
Bjørn Westlie er ingen hvem-som-helst når det gjelder spørsmål om Norge og jødehat. Det var han som gjennom reportasjer i avisa «Dagens Næringsliv» ga støtet til det som ble kjent som «jødebo-oppgjøret».
Senere har han skrevet flere bøker om dette temaet; her skal nevnes «Det norske jødehatet», om norsk presse under krigen, og «Oppgjør i skyggen av holocaust».
Årets bok heter «Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet». Den kom ut i forkant av at det 26. november var 80 år siden flertallet av jødene i Norge ble transport ut av landet og til dødsleirene i Tyskland.
Fordommer blomstret
Negative holdninger og fordommer mot jødene florerte i norsk kulturliv og offentlighet i mellomkrigsårene.
Rasehygiene var et populært forskningsfelt, og bondebevegelsen ga jødene skylden for den økonomiske krisen.
Heller ikke kirken og kristen-Norge klarte å unngå dette grumset. I kapitlet «Ingen bønn om du er jøde» går Westlie tungt inn i dette stoffet.
Fordommene – for ikke å si hatet – mot det jødiske, det være seg deres etnisitet, deres religion eller deres forretningsvirksomhet, var ikke noe som kom til Norge med den tyske okkupasjonen. Det hadde ligget latent i manges bevissthet lenge; noe som blant annet viste seg da Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll i 1814.
At «jødebestemmelsen» i paragraf 2 ble fjernet i 1851 betydde ikke nødvendigvis noen endring i folks oppfatning.
Nazistenes maktovertakelse i Tyskland
Noe av det første naziregimet i Tyskland tok fatt på da de kom til makten, var å iverksette «tiltak» mot jødiske forretninger, firmaer og personer. En rekke toneangivende, norske aviser applauderte dette.
Ikke minst gjaldt dette Aftenposten og Nationen.
Mange jøder som flyktet fra Tyskland håpet å finne et fristed i Norge; de må ha blitt lurt av tanken på at Norge var Nansens hjemland.
Men Nansen hadde dødd i 1930, og verken myndigheter eller næringsliv nektet seg noe som helst når de skulle skildre hva slags farer og trusler jødene representerte.
«Spørsmålet»
Det var slik «jødeproblemet» i bestemt form entall ble en del av norsk, offentlig retorikk. De mer dannede nøyde seg med å si «jødespørsmålet».
Selvfølgelig eksisterte det ikke noe «jødespørsmål» i Norge på 1930-tallet noe mer enn det eksisterer et «innvandrerspørsmål» i Norge på 2020-tallet.
Uansett handler det om stereotypier, fordommer og angst for ukjente og uvante skikker og holdninger.
Vil man gi det en samlebetegnelse er «rasisme» et greit ord å bruke.
Bjørn Westlie
Mørke år
Norge og jødene på 1930-tallet
Res Publica
Publisert i Magasinet Kristne Arbeidere nr. 4/2022
Foto: Res Publica forlag
