mandag 25. januar 2021

En selfie i bokform

Av Nils-Petter Enstad
Bokomtale


Runar Søgaard hører til den gruppen personer som er kjent bare for å være kjent. Utgangspunktet for hans kjendisstatus er hans ekteskap med artisten Carola Häggkvist. Nå har han skrevet bok om seg selv.

Med tittelen «Gud gav oss ti bud – jeg har brutt ni av dem» kan boka gi inntrykk av at forfatteren tar et ærlig oppgjør med seg selv og eget liv. Slik kan den kanskje leses også, men hovedinntrykket man sitter igjen med, er snarere at dette er en selfie av nesten groteske dimensjoner, skrevet av en person med enormt selvbilde.

Runar Sørgaard vokste opp i den frikirkelige bevegelsen «De frie evangeliske forsamlinger» eller «De frie venner», som de er mest kjent som. Her var - og er - hans far pastor og forstander.
Som ung flyttet Runar til Sverige og kom i kontakt med Ulf Ekman og bevegelsen Livets Ord. Her ble han – slik han selv framstiller det – en nær medarbeider av Ekman.
Det var også i dette miljøet han ble kjent med Carola, som han ble gift med i 1990.

Carola
At Runar Søgaard velger å utlevere seg selv i en bok, får så være.
Verre er måten han utleverer sin tidligere ektefelle og mor til ett av hans tre barn på.
I boka hevder han at det var han som brøt ut av forholdet, blant annet på grunn av gjentatt utroskap fra den andre parten.
Den typen «kiss and tell»-historier er alltid usympatiske og ekle.
Det blir ikke bedre av at ex-en velger å slå tilbake og gi i hvert fall deler av sin fortelling, både om hvem som brøt og om forholdet. Da blir man vitne til en skittentøyvask man gjerne ville vært spart for.

«Oppgjør»
Nå er ikke ex-kona den eneste Søgaard tar «oppgjør» med i denne boka.
Også bildet av Ulf Ekman blir tegnet i store streker og grelle farger, og for godt mål får nærmest en samlet frikirkelighet sine pass påskrevet også.
Når Runar skriver om seg selv - på et tidspunkt da han var omkring 20 år gammel – at han hadde «veldig god oversikt» over Bibelens teologi og «hva den faktisk sier om en mengde saker og ting», er det nesten så man føler litt medynk med ham.
At oversikten ikke er bedre enn at han gjentar det gamle – og feilaktige – postulatet om at det står «frykt ikke» 365 ganger i Bibelen, bare bekrefter denne hjelpeløsheten.
Det pedagogiske poenget skal være at det står ett slikt utsagn for hver dag i året. Imidlertid er antallet «frykt ikke»-utsagn i Bibelen langt færre.
Runar Søgaard bruker også mye tid på en type frikirkelige kulturdebatter som var arkaiske alt da denne anmelder var ung – og jeg er 15 år eldre enn Søgaard. Det gikk på idrett og musikkformer, og Søgaard vil gjerne gi inntrykk av at dette var kamper der han sto i front.

Konflikter
I det hele tatt handler boka i veldig stor grad om konflikter Runar Søgaard har stått i; ikke minst mot media.
At en som etter eget utsagn hater medier og journalister, stiller opp i det ene realtyshowet etter det andre er også blant de merkverdigheter denne fortellingen byr på.
Boka er opprinnelig skrevet på svensk.
Oversettelsen til norsk er ikke spesielt god, med mange sve-ismer i språket, et språk der uttrykk som «fly forbannet» og «gi blaffen» florerer.
Det skurrer, for å si det pent, i en bok som skal være tilegnet «min himmelske far og Frelser».

Runar Søgaard:
Gud gav oss ti bud – jeg har brutt ni av dem
Wigmostad & Bjørke
264 sider