Av Nils-Petter Enstad
Bokomtale
Det er flere som er blitt omtalt som «den siste proletar». Når det gjelder politiske ledere, er nok Reiulf Steen den som ligger nærmest til å bli beskrevet slik. Dette til tross for at hans yrkesaktive liv «på golvet» begrenset seg til fire år som fabrikkarbeider ved Nitroglycerin Compagniet på hjemstedet Sætre fra han var 17 til han var 21 år. Resten av livet handlet det om politikk, inkludert fire år som journalist i «partipressen».
Hans politiske CV behøver ikke å bli referert for de som leser denne anmeldelsen; den er både lang og imponerende, selv om han aldri fikk den viktigste og mest ettertraktede jobben for en toppolitiker i Arbeiderpartiet: Han ble aldri statsminister.
Det er vanskelig – noen vil si «umulig» - å skille mellom privatpersonen og politikeren Reiulf Steen.
Sist høst ga Hans Olav Lahlum ut en murstein av en biografi om ham: «Reiulf Steen: Historien, triumfene og tragediene».
Det er fascinerende lesning; «spennende» er et ord som melder seg, til tross for at det man kan kalle «fortellingen om Reiulf Steen» er forholdsvis godt kjent fra før.
Dels har han fortalt mye av dette selv; dels har andre fortalt det.
Ikke minst de personlige utfordringene hans, knyttet til sykdom, alkohol, ekteskap og andre personlige forhold.
Et gammelt ordtak sier at «revolusjonen spiser sine barn» - det gjør tydeligvis også den hverdagslige politikken.
«Den siste ideolog»
I tillegg til at han var «den siste proletar» som ble leder i Arbeiderpartiet, kan man også hevde at han var den siste ideolog på denne posten.
Reiulf Steen hadde en mer åpen og spørrende måte å nærme seg de politiske utfordringene på enn hans etterfølgere – og særlig etterfølgeren i bestemt form entall – hadde.
Sett på litt avstand er forskjellen mellom filosofen Steen og teknokratene Harlem Brundtland og Stoltenberg både stor og påfallende.
Med noter, henvisninger og kildefortegnelse er dette blitt en bok på tett oppunder 700 sider. Slik må det vel bli når forfatteren er en grundig og flittig historiker som Lahlum.
Som anmelder kan man da enten gå inn i detaljer og vurderinger; det er vel ikke riktig alle man kan si seg enig i, eller man kan kapitulere og si: Dette er spennende lesning. Dette er interessant lesning. Dette anbefales til alle som er interessert i nyere, norsk politisk historie.
Jeg velger det siste.
Hans Olav Lahlum
Reiulf Steen: Historien, triumfene og tragediene
CappelenDamm
671 sider
Publisert i Magasinet Kristne Arbeidere nr. 1/2020
