Landene som forsvant

Av Nils-Petter Enstad
Bokanmeldelse

Noen av oss husker fra yngre år både bøker, tegneserier og filmer der handlingen var lagt til små, avsidesliggende og gammelmodige «fyrstedømmer», og hvor det skjedde både spennende og skumle ting. Disse småstatene lot seg ikke alltid plassere geografisk, men man satt gjerne med inntrykket at dette var i Afrika, Asia eller til nød Balkan. Nå er det kommet en bok som forteller om 50 slike små riker.

Bjørn Berge er arkitekt og forsker innen arkitektur, og har skrevet flere bøker innen dette faget. Boka «Landene som forsvant» har han imidlertid skrevet ut fra sin kompetanse som filatelist.
Framstillingen tar for seg stater, fyrstedømmer, kolonier og områder som oppsto og forsvant i løpet av tidsrommet fra 1840 til 1970. Det betyr blant annet at Biafra er med. Det var en statsdannelse og en konflikt som trigget et internasjonalt og humanitært engasjement hos mange i min – og for så vidt også forfatterens – generasjon på slutten av 1960-tallet.
Andre navn kjenner man fra historien, og en god del er helt nye bekjentskaper.

Frimerker
Det historiske livet til disse «landene» varierte fra noen måneder til mer enn 150 år. Det de har felles, er at de både laget og brukte frimerker. Med utgangspunkt i disse frimerkene gir Bjørn Berge en kortfattet, men innholdsrik framstilling av landenes historie. Stilen på fortellingene må kunne betegnes som «slentrende», og med mange lune kommentarer, ikke minst når det fortelles om de mange utslagene av hybris hos de mer eller mindre selvbestaltede «kongene», «fyrstene» og «presidentene» i disse små rikene.
Lesere med interesse for misjon vil kanskje studere kapitlet om keiserriket Mandsjukuo spesielt. Landet eksisterte fra 1932 til 1945 og ble opprettet av de japanske okkupasjonsstyrkene etter at de hadde invadert det kinesiske området Mandsjuria. Pu Yi, som hadde vært barnekeiser i Kina noen få år rundt århundreskiftet, ble satt inn som keiser i den nye staten, men han var en ren marionett. Det var nye norsk misjon i dette området i mellomkrigstiden.
En statsdannelse som kaller på smilet, er lilleputtstaten Fiume, som lå i grenseområdet mellom Italia og Serbia. Den eksisterte i fem år, og ble ledet av poeten Gabrielle D’Annunzio. Som poet er han glemt, men som den politiske klovnen han var, huskes han til en viss grad. I 1924 hadde den italienske diktatoren Mussolini fått nok av klovnestrekene, og D’Annunszio valgte å kapitulere. Som Il Duce så poetisk formulerte det: «Når tanna di er råtten, har du to muligheter: Enten trekker du den eller du fyller den med gull.» Han og poeten ble enige om det siste.
«Landene som forsvant» er en morsom bok, samtidig som den formidler mye interessant og uventet historisk informasjon. Den anbefales som en trivelig bok man godt kan lese i både store og små porsjoner.

Bjørn Berge
LANDENE SOM FORSVANT
1840 – 1970
Spartacus Forlag
238 sider

Publisert i Dagen 26. oktober 2016