Av Nils-Petter Enstad
«Gravskrifter» er et velkjent fenomen i kulturhistorien. Dikteren Johan Herman Wessel (1742 – 1785) huskes først og fremst for et knippe slike: Korte, muntre og poengterte. Ikke minst gjelder detden han skrev over seg selv, og som slutter med at «han ingenting bestille gad/til sist han ga ei heller leve». Skikken er ikke blitt borte, og det er mange typer sinnsstemning som kommer til uttrykk i disse inskripsjonene. Dette blir behandlet i en ny bok.
I boka «Gravskrifter» har skribenten og oversetteren Bjørn O. Moen studert gravskrifter gjennom 200 år og oppsummert sineobservasjoner og refleksjoner i et essay. Gravskriftene spenner vidt, fra fromme, himmelvendte betraktninger til de mer humoristiske. Som denne: «Fotballer gøy»; det finnes jo de som mener det…
De eldste gravskriftene har, naturlig nok, en kristen forankring. Det er tekster om det himmelske håpet, salmestrofer, bibelvers eller henvisninger til håpet om gjensyn. Slike tekster finner manogså på forholdsvis nye gravsteiner, mens tekster fra Koranen og mernyreligiøse henvisninger er et forholdsvis nytt fenomen på norske kirkegårder. Langt de fleste eksemplene i boken er hentet fragravsteiner fra forrige og nåværende århundre, og i sine refleksjoner viserforfatteren hvordan inskripsjonene ikke bare er uttrykk for respekt, savn, sorg og forhåpning, men også forteller om samfunn i utvikling og forandring, sosialt, politisk, religiøst, kulturelt. Selv om tradisjonene veier tungt, er dagens gravskrifter mindre ensartete enn tidligere; de er flerkulturelle oguttrykk for et stadig mer sekulært samfunn.
Gravskrifter er mer enn mange andre ytringer «hugget i stein» - de blir stående så lenge gravsteinen står. Innskriften kan derfor noen ganger bli den endelige oppsummering av et liv. I blant kan det være snakk om en hel cv. Det finnes også eksempler på det forfatteren kaller «polemiske gravskrifter». Som denne: «Døde av sorg for sine barn. Vi føler han ble diskriminert». Innskriften gjelder en mann med et asiatisk navn som døde i2002 i en alder av 49 år.
Forfatteren har gjort en omfattende research på sinekirkegårdsvandringer, der han har notert ned gravskrifter og gjort sinerefleksjoner. Til tross for et dystert tema, er det mye humor i dette essayet. Boka ville nok likevel stått seg på en bedre redigering og systematisering av de ulike kategoriene gravskrifter.
Bjørn M. Moen
GRAVSKRIFTER
Essay
Communicato forlag
Publisert i Dagen 21. juni 2012
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar