Bokomtale
Det lå en melding til meg på Facebook: «NN har oppført deg som sin far». NN er min tredje sønn – gutten som kom inn i vår familie da han var ni år og har vært en del av den siden. Han bruker fornavn når han snakket til meg, men sier «fatter’n» når han snakker om meg. Og barna hans kaller meg farfar. Det er med denne personlige ballasten jeg tar for meg den vesle boka «Cornelia flytter i fosterhjem» som er kommet ut på Liv Forlag. Den formidler en fortelling som blir mer og mer aktuell for stadig flere, både barn og voksne.
Det er fortellingen om fire år gamle Cornelia som bor alene med mammaen sin. Men mamma sover så mye,og da må Cornelia klare seg selv. Så dukker barnevernsarbeideren Tina opp, og hun forteller at fordi mamma er syk i følelsene sine (det er ordene hun bruker), skal Cornelia bo hos Lisa og Morten, og med barna deres, William ogRebecca. Mamma kan ikke ta seg av henne.
Fortellingen ses hele tida fra fireåringens perspektiv. Derfor står det ingenting om de prosessene somskjer i forkant av en omsorgsovertakelse og beslutningen blir tatt om å flytte et barn i fosterhjem. Cornelia stilles bare overfor et fullbyrdet faktum, men overgangen gjøres så smidig som mulig, med besøk og muligheter til å bli kjent.
Fortellingen om Cornelia er nok på mange måter en solskinnsfortelling om det å flytte i fosterhjem. Hun er en klok, liten fireåring, og har en klok mor som samarbeider med barnevernet. Mamma forstår selv at hun ikke kan ta seg av Cornelia så godt som hun både trenger og fortjener. Heldigvis finnes det slike fortellinger og det finnes foreldre som innser hva som er til det beste for barnet, så smertefullt det er.
Boka om Cornelia er skrevet med tanke på andre barn i samme situasjon og som er mellom to og fem år. Forfatteren, Ritva Fyhn-Pettersen har selv erfaring som beredskapsmor, ogda barnet hun hadde tatt ansvar for skulle flyttes videre til et mer permanent fosterhjem, trålet hun bibliotekene for å finne en bok som kunne si noe om dette. Men hun fant bare bøker som fokuserte på det som kunne være vanskelig og negativt i slike prosesser. Derfor skrev hun denne fortellingen, for å hjelpe sitt eget beredskapsbarn til å forstå det som skulle skje.
Det er bra at det kommer en slik bok. Antallet norske barn i fosterhjem har økt dramatisk. Fra 1970 til 2010 ble antallet noe nær firedoblet og var i 2010 på 9200 barn. Det er mange enkeltskjebner. Boka bør være obligatorisk ved alle barnevernskontorer i landet. De enkle, men gode tegningene i boka forsterker følelsen av at dette eren fortelling som henvender seg til dem den handler om: Barna selv.
Ritva Fyhn-Pettersen:
CORNELIA FLYTTER I FOSTERHJEM
Tegninger ved Mette Fyhn
Liv Forlag
30 sider
Kr. 198,oo
Publisert i Dagen torsdag 31. mai 2012
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar