Solid krim-debut

Av Nils-Petter Enstad
Bokanmeldelse

Det er ikke så ofte at en kriminalroman med en uventet løsning fungerer godt. Den «uventede» løsningen har lett for å bli lite troverdig. Ikke så med Ann-Christin Gjersøe sin krimdebut «Jernjomfruen». Her fungerer oppklaringen optimalt, og virker både logisk og sannsynlig – når man først har fått den presentert.

En «jernjomfru» var et middelaldersk tortur- og drapsinstrument som kan beskrives som et skap, formet som en menneskekropp, men med spisse pigger i «lokket». Ble lokket lagt på etter at en person var plassert i skapet, var en smertefull død – og forferdelige redsler – uunngåelig.

Tønsberg
Forfatteren har lagt handlingen til sine hjemtrakter, som er Tønsberg i Vestfold. I 30 år har et uløst mysterium ligget der: Hvor ble det av småbarnsmoren Alice Nord som bare gikk ut for å lufte hunden en vinterkveld, og aldri kom tilbake?
Opp mot vår egen tid forsvinner to andre kvinner med kort tids mellomrom. Den ene blir funnet død, tydelig preget av tortur.
En ung, samfunnsengasjert journalist, Ida Gabler, engasjerer seg både i de aktuelle sakene og den gamle forsvinningssaken, og det virvles opp mange gamle konflikter.

Kristen sekt og jøderan
Konfliktene som virvles opp har tilknytning til både en lokal, kristen sekt, preget av lukkethet og ultra-konservative holdninger, og spørsmål om hvor verdiene til kunst- og antikvitetshandler Isaac Lilienthal ble av etter krigen. Som de fleste vil gjette, var kunst- og antikvitetshandleren og hans familie jøder, og de ble deportert under krigen.
Denne leser synes nok «jøderan»-kortet fungerer bedre enn «sekt-kortet» i romanen; det siste blir et blindspor, selv om de to føres sammen på et vis i løsningen av drapene. For det er drap det handler om, uten at det her skal røpes hvor mange.

Serieforfatter
Ann-Christin Gjersøe er en erfaren forfatter, selv om dette er hennes krimdebut. Tidligere har hun skrevet romanserien «Livsarven», som i alt er på 36 bind. Slike romanserier har en del kjennetegn med cliffhangers og erotikk, men som «Jernjomfruen» ikke er preget av. Tvert om, er den nesten påfallende blyg.
«Jernjomfruen» er en roman jeg begynte å lese med en viss skepsis, men som jeg la fra meg med den gleden det er å vite at man har lest en spennende og godt konstruert fortelling.

A.C. Gjersøe
JERNJOMFRUEN
Krim
CappelenDamm
395 sider

Publisert i Dagen 3. juli 2014