Det fascistiske sirkus

Av Nils-Petter Enstad
Bokanmeldelse

Man kan bare i liten grad snakke om en fascistisk «historie» i Norge. Ved stortingsvalgene i 1933 og 1936 stilte partiet Nasjonal Samling med lister over hele landet, og ved kommunevalgene i 1934 og 1937 med lister i mange kommuner. Partiet var blitt stiftet 17. mai 1933, og Vidkun Quisling var i alle år partiets «fører».


Men det første forsøket på å etablere en fascistisk bevegelse i Norge fant sted i mai 1927. Da ble «Den nasjonale legion» etablert på et møte i Oslo.
Møtet ble betegnende nok holdt i et sirkustelt.
Mannen bak «legionen» het Karl Meyer. Han var en 39 år gammel frukthandler med et frynsete rykte, om enn av forholdsvis «pen» familie.
Han var en glødende nasjonalist, og en like glødende anti-kommunist, til tross for at så vel hans far som hans bror var politisk aktive i arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen.
Hans søster var gift med den radikale forfatteren Helge Krog, men som Meyer selv formulerte det da han ble spurt om han ikke var svoger med Krog: - Jo, men det er langt ute…

Oppmerksomhet
Religionshistorikeren Terje Emberland har nylig kommet med en bok om Meyer og hans «legion». Boka heter «Da fascismen kom til Norge. Den nasjonale legions vekst og fall, 1927-1928».
Den forrige boka av Emberland som jeg leste, var hans biografi over forfatteren og nasjonalisten Per Imerslund, et fascistisk ikon som bare ble 31 år gammel, men som Emberland likevel klarte å skrive mer enn 500 sider om (Bare så det er sagt: Den boka er både for tykk og for detaljert; det er de fleste bøker i den størrelsen!). Til sammenlikning er boka om Meyer og hans legion på godt under halvparten. I tillegg er den morsomt skrevet.
I ettertid er det også det komiske ved Meyer og hans bevegelse man ser.
Samtiden så det nok ikke helt slik.
Meyer spilte hemningsløst på en russerfrykt og kommunistfrykt som det var en del av i samtiden, bare ti år etter den russiske revolusjon, og fem år etter at venstrefløyen i Arbeiderpartiet hadde brutt ut og dannet Norges Kommunistiske Parti. De hadde en rekke aviser og var også representert i Stortinget. I fagbevegelsen utgjorde de en maktfaktor.
Velrennomerte avisredaktører som Rolf Thommessen i Tidens Tegn og Frøis Frøisland i Aftenposten delte den russer- og kommunistfrykten som Meyer spilte så rått på, og var i utgangspunktet positive til ham og det han forsøkte å trekke i gang.
Også kulturpersonligheter som skuespilleren Egil Eide og forfatteren Erling Winsnes ga støtte til «legionen».
Meyer fikk derfor i utgangspunktet stor oppmerksomhet for sin virksomhet, men etter hvert gled det hele over, dels i parodien, dels i rene voldsorgier.
Som de fleste bevegelser av denne typen, tiltrakk også «Den nasjonale legion» til seg personer med stort behov for slåssing og voldsbruk.

Kortlevd
Som undertittelen på Emberlands bok sier, ble «Den nasjonale legion» en kortlevd affære.
Dels hang nok dette sammen med at frukthandleren med det frynsete ryktet ikke var rette mann til å lede noe som helst, men det oppsto også raskt konflikter innad i legionen.
Støttespillere trakk seg ut, og oppmerksomheten dabbet av.
Pene mennesker ville ikke bli assosiert med voldsmenn og bråkmakere.
Til tross for at Meyer og hans legion markedsførte seg som sterkt kritiske til parlamentarisme og demokrati, valgte de å stille liste ved stortingsvalget i 1927.
Det ble selvfølgelig en flopp, og deretter var legionen i realiteten ferdig.
Det skulle gå fem år før noen prøvde å stille liste med en fascistisk ideologi i bunn ved noe norsk valg. Det ble ingen suksess det heller.
Når man leser om «Den nasjonale legion» i dag, er man nødt til å få assosiasjoner også til andre bevegelser – og for den del partier - som spiller på frykt for det ukjente og på konspirasjonsteorier om skumle krefter som vil overta landet. Både kommunismen, jødedommen og islam har vært pekt ut som slike trusler.
Sånn sett er det litt oppmuntrende å lese Emberlands bok om den første, norske fascistbevegelsen. Ikke bare fordi «bevegelsen» kokte bort i kålen, men også fordi både Meyer og andre som støttet ham endte på «riktig side» den dagen fascismen virkelig kom til Norge som trampende soldater opp langs Karl Johan.

Terje Emberland
DA FASCISMEN KOM TIL NORGE
Den nasjonale legions vekst og fall, 1927 – 1928
Dreyer forlag
220 sider

Publisert i Dagen 5. november 2015