Salmer fra Sørlandet

Av Nils-Petter Enstad
Bokanmeldelse

Sørlandet blir iblant omtalt som «bibelbeltet» i norsk kirke-geografi. Det er en betegnelse som brukes både i positiv og negativ betydning; uansett sier det noe om at kristenliv og kirkeliv har stått sterkt i denne delen av landet. I disse miljøene har det også oppstått mange «sanger, salmer og åndelige viser», som det het i den forrige bibeloversettelsen.


Harald Olsen, pensjonert forsker fra Universitetet i Agder, har i boka «Salmer fra Sørlandet» samlet fortellinger om 26 salmediktere med tilknytning til Sørlandet, og gjengir også et 50-tall av deres tekster, både egne og oversettelser.
I boka argumenterer han for at det finnes en 300 år lang salmeskaper-tradisjon i denne landsdelen, fra Samuel Olsen Bruun fra Arendal som den første. Fra Arendal kommer også den yngste av de forfatterne som er med i utvalget, nemlig Håvard Rem.

Tilknytning
Det skal vel medgis av for enkelte av forfatterne som er med i Harald Olsens utvalg, er tilknytningen til Sørlandet temmelig spinkel. Anders Hovden vil vel for de fleste mer framstå som sunnmøring enn sørlending. Riktignok var han prest på Lista noen år, men det var han også i så vel Buskerud som Oppland også, og han bodde mange år i Oslo, der han også døde.
Henrik Wergeland, som er representert med to tekster mange av oss husker fra folkeskolens lese- og sangbøker, var riktignok født i Kristiansand, men gjorde selv et stort poeng av sin tilknytning til Eidsvoll, både som sønn av en eidsvollsmann og fordi den viktigste delen av hans oppvekst skjedde der.
For andre kom tilknytningen til Sørlandet sent i livet. Det gjaldt blant andre Jørgen Moe, halvparten av eventyrsamlerduoen Asbjørnsen og Moe. Han kom til Sørlandet som biskop i 1875, 64 år gammel, selv om han hadde hatt noen år som huslærer i Nes og gjorde en viktig samlerreise i Setesdal på 1840-tallet.

Kjetting
Men så er det også mange der tilknytningen til Sørlandet henger i en kjetting, og vel så det. En Dagfinn Zwilgmeyer, en Eveline Heede, en Svein Ellingsen.
At Gabriel Scott var «sørlandsdikter» er vel kjent for de fleste. At han også er representert i en bok om salmer og salmediktere er kanskje mer overraskende. Selv kalte Scott seg «panteist», det vil si en som ser Gud i «alt». De to tekstene han er representert med ligger da også klarere innenfor en panteistisk forståelse enn en spesifikk kristen, men vil også kunne tolkes «kristent».
Ikke alle tekstene er med i Norsk Salmebok, bare så det også er nevnt.

Gavebok
Som leser må jeg innrømme at jeg har brukt vesentlig mer tid på å lese om salmedikterne som er omtalt i denne boka enn tekstene deres. Mange av dem kjente jeg fra før.
Boka er ellers forseggjort, og er illustrert med mange vakre fotografier. Det er en fin gavebok, men også en interessant kilde til mer kunnskap om både salmer og salmediktere.

Harald Olsen
SALMER FRA SØRLANDET
Bokbyen Forlag
220 sider

Publisert i Dagen 19. mai 2016