Jens' versjon

Av Nils-Petter Enstad
Bokomtale

Politiske selvbiografier er sjelden store eller gode leseropplevelser. De 560 sidene der Jens Stoltenberg gir oss «Min historie» er ikke noe unntak. Det betyr ikke at boka er uinteressant.

Tvert om gir den mange spennende innblikk i politiske og organisatoriske prosesserer som ligger såpass nært i tid at de fleste av oss har erindringer om dem.
Med Jens Stoltenberg som statsminister har Arbeiderpartiet gått både på sitt dårligste valg i moderne tid og et av de beste. Etter å ha felt Sentrumsregjeringen i 2000, i en slags konspirasjon med Høyre, ble valgresultatet i 2001 historisk dårlig. Sentrumsregjeringen var populær, uansett hvor «svak» den ble beskrevet som av opposisjonen; Stoltenberg I ble aldri populær.
I 2005 gikk det bedre. Bondevik II vekket aldri den entusiasmen som Sentrumsregjeringen hadde skapt, og i mellomtida hadde også Arbeiderpartiet innsett hva den historiske tyngdelov krevde: Tida for én-partiregjeringer var over. Dermed var det duket for det rødgrønne prosjektet.

Koalisjon
At det rødgrønne prosjektet holdt gjennom to hele stortingsperioder, forbauset mange.
Det gjaldt også for denne anmelder.
Regjeringskoalisjonen besto av ett parti som aldri hadde vært i koalisjon før, ett parti som aldri hadde vært i regjering før og ett parti som hadde en lang historie som tikkende bombe i de samarbeidsregjeringene de hadde vært med i.
Men koalisjonen klarte å holde sammen helt til valget i 2013 satte en strek.
Året etter forsvant Jens Stoltenberg også ut av norsk politikk og ble generalsekretær i NATO.

Mange verv
Jens Stoltenberg har vært innom mange av de mest sentrale vervene Arbeiderpartiet kan tilby, eventuelt pålegge noen å ha: AUF-leder, leder i Oslo Arbeiderparti, statssekretær, stortingsrepresentant, statsråd, sentralstyremedlem, nestleder i partiet, statsminister og til slutt partileder.
Da boka hans ble lansert var det særlig maktkampen mellom Jens Stoltenberg og Torbjørn Jagland det ble fokusert på.
Det går tydelig fram at «seierherren» i denne prosessen fremdeles føler et ubehag både ved det som skjedde og måten det skjedde på.
Dette var fraksjonering på høyt nivå; en virksomhet som det i hvert fall til tider er blitt reagert på med eksklusjonsprosesser i Arbeiderpartiet.
Torbjørn Jagland har bebudet at han arbeider med en bok som vil handle om noe av det samme. Den vil det også bli spennende å lese. I motsetning til Jens Stoltenberg, er Torbjørn Jagland en forholdsvis erfaren forfatter.
En annen viktig forskjell mellom dem er at der Jens Stoltenberg i stor grad tenker som en teknokrat, har Torbjørn Jagland en mer filosofisk tilnærming.
Det er en spennende side ved ham, men den har ikke alltid vært så vellykket, rent politisk.

Indre liv
Den tidligere statsministeren gir mange gløtt inn en koalisjonsregjerings indre liv. Ikke minst ser man at han ikke hadde det godt hver gang han måtte skifte ut en statsråd som var motivert for å fortsette.
Å skifte ut Karita Bekkemellem som barne- og familieminister var muligens nødvendig uansett, men å erstatte henne med Manuela Ramin Osmundsen var ikke noe lykketreff.
Den første statsråden med innvandrerbakgrunn gjorde den ene av de to utilgivelige feilgrepene for en norsk statsråd: Hun fortalte ikke sin sjef hele sannheten. Den andre er å feilinformere Stortinget.
Da fungerte den neste innvandrer-statsråden bedre: Hadia Tajik. Det er fornøyelig å lese hvordan hun satte både partileder og statsminister på plass da regjeringsplattformen for perioden 2009-13 skulle drøftes. Her hadde Stoltenberg tatt med noen formuleringer om en strammere asylpolitikk som ikke hadde annen forankring enn at Arbeiderpartiets landsmøte hadde avvist dem.
Som det subjektive dokument en selvbiografi alltid er, vil også «Min historie» være et viktig referanseverk for så vel journalister som forskere i årene som kommer.
Den anbefales for alle som er interessert i så vel politisk historie som politiske prosesser.
Men man minnes kanskje gamle Bismarck: Den som vet hvordan politikk og pølser lages, vil ikke få en rolig dag mer i livet.

Jens Stoltenberg:
Min historie
Gyldendal
560 sider

Publisert i Magasinet Kristne Arbeidere nr. 3-4/2016