mandag 12. mars 2018

Fredsprisens historie


Av Nils-Petter Enstad
Bokomtale


Uten at det var planlagt fra min side, leste jeg Geir Lundestads bok om Fredsprisens historie samtidig som den verste, politiske såpeopera hittil i stortingsperioden utfoldet seg for åpen scene: Carl I. Hagens mange krumspring for å få bekreftet sitt patetiske ego enda en gang; nå som medlem av Den norske nobelkomité.



Nobels Fredspris har en historie som går helt tilbake til 1901. Da ble den utdelt første gang, blant annet til grunnleggeren av Røde Kors.
Fredsprisens historie er en fortelling om så vel stort politisk og sivilt mot, som grov kynisme.
Når det gjelder pristildelingene, kan man saktens bruke Skriftens ord om at «mange er kalt, men få er utvalgt».
Man har hatt pristildelinger som står som pilarer i prisens historie, og som gjør at fredsprisens prestisje er så stor som den er; man har hatt pinlige tildelinger som heldigvis stort sett er glemt, og man har hatt tildelinger som må kunne kalles både skammelige og ubegripelige.
Allerede i 1904 innførte man praksisen med at Nobels Fredspris kunne gis til organisasjoner, noe som har ført til flere merkelige tildelinger.
Man har også sett eksempler på at både organisasjoner og personer har lagt inn rene bestillinger på en fredspristildeling.
Noen førte da også fram.

«Mr. Fredspris»
Få kjenner historien til og fortellingene bak Nobels Fredspris så godt som Geir Lundestad.
I 25 år var han direktør ved Nobelinstituttet i Oslo, og dermed også sekretær for Den norske nobelkomité.
Hans mer selvbiografiske «Nobel-bok» fra 2015, «Fredens sekretær», ble en bestselger. En medvirkende årsak til dette var nok en del indiskresjoner i boka, der sekretæren var i overkant åpenhjertig om noen av de som har medlemmer i komiteen.
Boka som kom i 2017 er mer sakrettet, og kanskje derfor litt kjedeligere, men den gir mye god informasjon om en pris som setter Norge på medienes verdenskart hvert eneste år.

Komitémedlemmer
Hvem som bør, og kanskje ikke bør, være med og avgjøre pristildelingene år om annet, er gjenstand for stadige debatter. En slik debatt var da også bakgrunnsteppet da jeg leste denne boka.
Den norske nobelkomité har helt siden starten bestått av mer eller mindre forhenværende politikere.
I lange perioder så man ikke problemet med at både sittende stortingsrepresentanter og sittende regjeringsmedlemmer var medlemmer av komiteen.
Slik er det ikke lenger, men fremdeles er den politiske hasbeen-faktoren altfor høy.
Når det gjelder Geir Lundestads bok, anbefales den med entusiasme.
Han er en formidler av rang, ikke minst i skriftlig form.

Geir Lundestad
Drømmen om fred på jord
Nobels Fredspris fra 1901 til i dag
Kagge Forlag


Publisert første gang i Magasinet Kristne Arbeidere nr. 1 - 2018

Ingen kommentarer: